Jeg fikk en personlig henvendelse i går, som jeg lettere omskriver og publiserer her.

Det handler om tilstanden i innvandrertette skolemiljø – og uteliv.

En ung mann rundt 20 år skriver at han har lest boka, og likte den godt, og at han kjenner seg veldig igjen i «Thomas» sin historie, som lignet hans egen

«Jeg ble også redd for å gå ute der det eventuelt kunne være gjenger med utlendinger. Utrolig kult å lese, for det viser nemlig at dette gjelder flere enn meg. Da vi skulle begynne på ungdomsskolen, så kunne alle skrive en liste over elever de ville være i klasse med. Vi endte opp med tre klasser, der alle muslimene havnet i samme klasse. Et fantastisk godt resultat av integreringen… Ingen i denne klassen ble med på tysklandsturen vi hadde i 10. klasse, da vi skulle besøke konsentrasjonsleirer. Tilfeldig?

Det var én nordmann i den klassen, ettersom han var bestevenn med en muslim. Vi hadde alle vært en gjeng på barneskolen, og de to var uatskillelige. Etter et par måneder i den nye klassen mistet han bestevennen sin, og han ble en enstøing resten av ungdomsskolen, da han ikke ble inkludert i klassen.

Jeg møtte forresten en av de som bor der på byen for en måned siden. Hadde ikke sett han siden jeg flyttet derifra. Han er muslim. Jeg møtte han tilfeldig i baren. Etter en samtale, så kom en venn av han, som også var muslim. Han hadde jeg ikke sett før. Min gamle venn reagerte med å si: «Dette er NN, han er også fra XXX. Respekter han. Hører du? Respekter han!!» Som om jeg måtte ha beskyttelse fra dem, som om jeg hadde vunnet og gjort meg fortjent til deres vennskap. Dette opplevde jeg ofte da jeg bodde på XXX, og det hadde jeg helt glemt. Det minner nesten om et mafiakonsept.»

Halvor Fosli

Advertisements